Grensetvist og hevd
Grensetvister avgjøres av hva som følger av tidligere delingsforretninger og avtaler — ikke av hva som står i kartet alene. Hevd kan i tillegg gi rett over areal som formelt tilhører naboen.
Hva sier kartet?
Matrikkelkartet er et register, ikke en rettskraftig grenseangivelse. Eldre grenser er ofte digitalisert fra skisser med betydelig usikkerhet. Det rettslige utgangspunktet er den opprinnelige delingsforretningen, skjøtet og eventuelle grensemerker i terrenget.
Grensegang og oppmåling
Kommunen kan gjennomføre oppmålingsforretning for å klarlegge en eksisterende grense. Er partene uenige om selve rettsforholdet, hører saken hjemme i jordskifteretten, som både kan fastsette grenser og løse tvist om bruksretter.
Hevd
Etter hevdsloven kan den som i god tro har brukt et areal som sitt eget i 20 år, vinne eiendomsrett. For bruksrett kreves 20 år ved synlig og fast innretning, og 50 år i andre tilfeller. God tro må foreligge gjennom hele perioden — visste du at arealet tilhørte naboen, løper ikke hevdstid.
- Bruken må ha vært sammenhengende og som eier eller rettighetshaver
- Bruken må ha vært synlig for den rette eieren
- Perioder kan bygges videre av senere eiere
- Muntlig aksept fra naboen kan avskjære hevd
Jordskifteretten
Jordskifteretten er en særdomstol med bygningskyndig og landmålerfaglig kompetanse. Sakskostnadene er ofte lavere enn i tingretten, og retten kan gjennomføre befaring og oppmåling som del av saken. For rene grensesaker er dette normalt riktig spor.
Les mer om temaet
Trenger du advokat i en eiendomssak?
Beskriv saken din én gang og få uforpliktende tilbud fra advokater som jobber med eiendomsrett.
Du sendes videre til en samarbeidspartner. Vi er ikke advokatfirma og gir ikke juridisk rådgivning.