Veirett og servitutter
En servitutt er en begrenset bruksrett over en annens eiendom. Veirett er den vanligste, og tvistene handler typisk om omfang, utvidet bruk og vedlikeholdsansvar.
Hvordan oppstår rettigheten?
- Ved avtale, gjerne tinglyst på eiendommens grunnboksblad
- Ved eiendomsdeling der tilkomst forutsettes
- Ved hevd gjennom langvarig og synlig bruk
- Ved vedtak, for eksempel i jordskiftesak
Hva omfatter veiretten?
Omfanget tolkes ut fra avtalens ordlyd og formålet da rettigheten ble stiftet. En veirett stiftet for gårdsdrift dekker ikke uten videre trafikk fra tjue nye boenheter. Servituttloven fastslår at ingen av partene må bruke eller råde over eiendommen på en måte som urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe for den andre.
Vedlikehold og kostnader
Med mindre annet er avtalt, deles vedlikeholdskostnadene normalt etter bruk. Ved flere brukere kan et veilag med vedtekter og fordelingsnøkkel gi forutsigbarhet og redusere konfliktnivået.
Omlegging og bortfall
Grunneier kan i visse tilfeller kreve veien lagt om dersom den nye traseen er minst like god for rettighetshaveren og omleggingen ikke medfører urimelig ulempe. Servitutter kan også falle bort ved at behovet opphører eller ved avtale om sletting.
Tinglysing
Utinglyste rettigheter kan gå tapt overfor en godtroende kjøper av den tjenende eiendommen. Sørg for at avtalen tinglyses, og kontroller grunnboken ved kjøp av eiendom med adkomst over annen manns grunn.
Les mer om temaet
Trenger du advokat i en eiendomssak?
Beskriv saken din én gang og få uforpliktende tilbud fra advokater som jobber med eiendomsrett.
Du sendes videre til en samarbeidspartner. Vi er ikke advokatfirma og gir ikke juridisk rådgivning.